Årvåkenhet, årvåkenhet og mer årvåkenhet

er nøkkelen til overlevelse i vår komplekse verden.  Jeg er sikker på at alle kampferdigheter er verdiløse hvis du ikke er klar til å bruke dem, og ikke når som helst, men umiddelbart når en trussel oppstår.  Men å leve i en tilstand av evig beredskap for fare, for kamp er en nesten urealistisk oppgave.  Kroppens ressurser tømmes veldig raskt, slik at den ikke lenger kan reagere tilstrekkelig.  Dette faktum reduserer sannsynligheten for å overleve i en ekstrem situasjon.  Jeg vil minne om at krigen i Ukraina har pågått i 247 dager!

Jeg er sikker på at du forstår hvordan noen under en krig kan bli et offer for uventet terror.  Raketterror som ledes av Putin-regimet mot sivilbefolkningen i Ukraina.  I dag kjenner alle slike byer som Mariupol, Bucha, Izyum, Irpen, Kherson, Kiev og mange, mange andre byer.  Derfor har luftangrepsvarsler i hele Ukraina blitt daglige og dessverre vanlig.  Men problemet er at vi ikke klarer å være på vakt hele tiden.  Psyken vår er ikke i stand til å oppfatte og analysere informasjon om verden rundt oss i mer enn to timer på rad.  Da forsvinner oppmerksomheten. 

Stilt overfor dette problemet under andre verdenskrig, kom amerikanske eksperter i psykologisk forberedelse til konklusjonen at en persons beredskapstilstand kan deles inn i betingede nivåer, betegnet med forskjellige farger, dette systemet ble kalt "fargekodeberedskap".* 

• Den første fargen er hvit.  En hviletilstand, en slags våkenhet som er nærmest søvn.  Hjernen hviler.  Det er ingen trussel.

• Den andre fargen er gul.  Dette er årvåkenhet.  Det er en trussel, men den er abstrakt.

• Den tredje fargen er oransje.  Årvåkenhet.  Det er en trussel, og den er reell.

• Den fjerde fargen er rød.  Kjemp for å overleve.  Trusselen har gått fra potensiell til reell.

• Den femte og siste fargen er svart.  Sjokk.  Tilstanden  nærmest døden.

Vi vet med sikkerhet at liv og død er naturlig for en person.  Når vi først er født og dømt til å leve på livstid, innser vi til slutt hvor uunngåelig døden er.  Men vi håper alltid at vi fortsatt har tid.  I dag er vi forferdet over det faktum at et uventet krigsutbrudd kan øyeblikkelig ødelegge hele verden.  Vi tenker – hva er veien ut av dette?  Hva avhenger av meg personlig?  Jeg vet ikke.  Men kanskje vi kan tenke på det sammen etter å ha lest siste avsnitt.

Den eldste kleden i kirkeliturgien var hvit, men da silke ble tatt i bruk på 1100-tallet ble det innført egne regler om fargebruk.  Men i en stor del av middelalderen var rød, fargen på blod, kjærlighet og ild, den sentrale liturgiske fargen, og minnet oss om den treenige Gud og hans kjærlighet til mennesker.  Fra ca 1200 ble det bestemt at kirkeåret skulle symboliseres med primærfargene hvitt, rødt, lilla og grønt, som kom til å stå for henholdsvis glede og renhet, Jesu kjærlighet og blod, omvendelse, meditasjon og oppstandelse.  Varm rød har også blitt julens farge.

*I dag er det kjent som "Cooper-koden" - til ære for oberst Jeff Cooper.  Begrepet "fargekode" ble først brukt av ham i boken "Principles of Personal Self-Defense" i 1972.